hits

Jeg er din

Jeg fødte en liten gutt
så liten og sårbar
Mamma blir skutt
for det virker som alt bare var

Tårer og blod
for jeg får ikke lov å være
For deg er jeg god
men de sier jeg skal la være

Papirer og ord
løper for deg over fjell
Det var i fjor
men jeg får bare en ny smell

Hver eneste dag 
jeg kjenner det skjærer 
får vi avslag 
vi som sammen skal være

Jeg kjemper for deg 
Gutten min 
hvert steg 
for jeg er din 

 

 

Så lite tro

Jeg holder pusten under vann
de små boblene jeg blåser
setter kroppen i spenn
tankene meg låser

Frosten biter i sjelen 
venter på  bøddelen 
svømmer under isen 
Jeg må betale prisen 

Kroppen vil gi opp
sinnet vil på topp 
Revet i to 
så lite tro 

 

Våre sinn

Våre sinn

Jeg skriker om at jeg er sliten
går gjennom den driten
En tanke blir fort til tusen
går stadig med bakrusen

Dans i stormen med meg
skal love deg
at opplevelsen du får
Vil gjøre deg rå

De synlige arrene
er bare en del arven 
Kom og se snøen falle
så skal vi se hva vi framkaller

Kom og ligg deg her med meg 
i denne blomstereng 
La oss bare forsvinne 
inn i våre sinn

Kalde vegger

Kalde vegger. 

Snøen laver ned ute
kulden trekker gjennom ruten
I gangene trasker mennesker
unge og gamle med tanker

Her jeg sitter og hører 
så mange skjebner 
Hjerteslagene mine er tunge 
enda jeg er ung 

Hvite vegger så kald
jeg vil stå på en kai
se solnedgangen
huske tilbake til den gangen 

Liten og uvitende 
hvor fort livet kan endres 
Høyt oppe i Eiffeltårnet 
trodde jeg aldri vil bli såret 

Dørene lukkes og åpnes 
jeg lengter etter et håp
De hvite og kalde veggene
mens snøen på bakken legges

Ikke fri

Ikke fri

Under gatelyset sa du til meg
at rusen var det beste for deg
Jeg fulgte etter deg til rusen
du sa det var som brus

Det hvite pulveret
tankene ble revet
Lite visste jeg at det ødelagte
ikke bare meg også de som meg laget

Jeg har gått meg vekk
kjempet meg over en bekk
Her står jeg rusfri
Men ikke fri

Engstelig i kroppen

Engstelig i kroppen. 

De sa til meg at det går over
men jeg vil bare sove
Fanget i mitt eget sinn
er jeg blind

Jeg ser du strekker ut hånden
men jeg tør ikke å ta i den
Det er ikke din feil 
det er det jeg ser i bakspeilet

Jeg vil sove og ikke våkne
men bråvåkner 
Mine mareritt gjør meg redd
jeg ser arrene på håndleddet 

Jeg roper om hjelp 
ender alltid opp med selvhjelp 
Noe som skjærer i kroppen
føler meg som en masekopp 

Verste følelsen av alle følelser
smerten av engstelser 
Når jeg vil vekk fra livet
selv om jeg vil ut i arbeidslivet 

Hvert eneste steg jeg tar
føles som det siste steget jeg tar
Kroppen min er sliten
snart er det den siste biten

Jeg vil leve 
kjenne på glede 
Jeg vil løpe i blomstereng 
Kjenne glede i fleng

Oppreist

Oppreist 

Solen har så vidt kommet
seg over fjellet
Bevæpner meg selv med ord
for jeg skal ikke under jord

Kroppen er svak
kjenner i munnen blodsmak 
Ordene skal bli min makt
jeg hører de i takt 

Kroppen skal hvile sier de
men meg skal de ikke blende
Som en oppreist soldat
legger jeg meg ei flat

Les mer i arkivet » Desember 2017
stineskreativetanker

stineskreativetanker

26, Bergen

En dame med mye på hjertet!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker